“Som i enhver komposteringsprosess, finnes det ubehag, samt en viten, om at død alltid ender i gjenfødelse.
Inni denne store syklusen, har vi alle en rolle å spille”
Fra kampanjen ‘Whitewashed Hope’, ledet av urfolksorganisasjoner
Med kollaps menes som regel ikke én utløsende hendelse, men heller en lang nedstigning, med usikre momenter og komplekse faktorer i spill. I den norske antologien fra 2018 Kollaps - På randen av fremtiden, undersøker noen av Norges fremste forskere og formidlere kollaps fra ulike perspektiver. De skriver: “Vi forbinder gjerne “kollaps” med noe skremmende, et sammenbrudd som vi for alt i verden må unngå. Men om vi følger kollapsene omkring oss, viser det seg at sammenbruddet også kan føre med seg muligheter for å se verden på ny”.
Antropologer, historikere og sosiologer har foreslått ulike forklaringer på kollaps av sivilisasjoner opp gjennom tidene. Faktorer som spiller inn er miljøendringer, utarming av ressurser, ikke-bærekraftig kompleksitet, krig, pest, sult, avfolkning, dårlige sosiale forhold, økende forskjeller, tap av kreativitet og ulykke. De fleste tidligere sivilisasjoner har gått under som følge av noen av disse faktorene. Noen har gjenoppstått og endret seg, som Kina og Egypt, mens andre ble borte for godt, som sivilisasjonene til Mayariket og på Påskeøyene. Fullstendig utryddelse av kulturer, er imidlertid sjelden, da nye samfunn som regel innehar elementer av gamle kulturer. Kilde: Wikipedia.
Begrepet kollapsologi brukes om den flerdisiplinære studien av risikoen for kollaps av vår industrielle sivilisasjon. Studien ser nærmere på samfunnskollaps forårsaket av klimaendringer, ressursmangel, utryddelse av arter og naturlige katastrofer. Selv om både samfunnskollaps og sivilisasjonskollaps, som konsept, har eksistert i mange år, fokuserer kollapsologi på det moderne, industrielle og globaliserte samfunnet.
Hva gjør vi når det rakner rundt oss? Det finnes et slags håp og potensiale i kaos og kollaps. Apokalypse betyr opprinnelig å avdekke noe, en oppløsning og åpenbaring som viser andre muligheter. “Vi kan ikke simpelthen hoppe til nye væremåter - først må vi gjennom nedbrytning og kollaps” skriver Margaret Wheatley. Uten denne prosessen, ned og gjennom det vanskelige og ubehagelige, er det ikke særlig sannsynlig at det som kommer ut på den andre siden egentlig er noe annerledes og fruktbart.